Gustav Vigeland - Skulpturparken pa Frogner [antikvár]

En bläsende aprildag i 1916 ápnet Gustav Vigeland sitt fat-tigslige atelier for det store publikum. Der var ellers meget van-skelig a slippe inn, men i en uke ség en endel(ís k(í av tause og betatte mennesker gjennom billedhuggerens verksted. Og nár de hadde passert gjennom det beskjedne atelieret og den idylliske lille hagen, sprang noen og stilte seg bakerst i k0en for á oppleve det hele enda en gang. Og hva fikk sä den gode Oslo-borger oppleve?I det overfylte atelieret, der kjempemessige sopper stortrivdes pá de fuktige veggene, opplevde han det verk Gustav Vigeland hadde dr0mt om og arbeidet pa síden ärhundreskiftet: Fontenen. Det var nesten den samme fontenen som i dag er reist i Frogner-parken, men dengang var det meningen at den skulle stä midt i byen. I 1900 var det bare snakk om den veldige skálen som skulle l0ftes av kjemper. Men planene vokste, og i 1906 stilte han ut sitt nye utkast der skálen var omkranset av hele tyve bronsetraer hvor mennesket levde sitt liv mellom grenene. Det var et mektig dikt om livet fra vuggen til graven. Og pá bassengkanten gjendiktet kunstneren sin beretning om menneskelivet. Man var ikke heltK0en foran Vige-lands atelier pá Hammersborg 1916.